Skole for alle

12829121_10153349620266034_2862328174787248146_o

De fleste mener at vi alle har rett til en god utdanning, men hva med de som ikke er helt A4?

Det norske skolesystemet er i dag preget av «flink-pike syndrom»[i], med det mener jeg at skolen er favorittseirer rolige, læringsvillige jenter som kan nyttiggjøre seg av klasseromsundervisning som er lagt opp slik at en skal jobbe rolig og selvstendig ved en pult over flere timer.

En slik skole er for mange gutter ikke egnet, ei heller for de med AD/HD, Asperger syndrom eller som bare er urolige. Denne skolen er konstruert slik at de som klarer å sitte i ro tjener på det mens de som ikke klarer dette, fort blir hengende etter.

Jeg vil påpeke at dette ikke er kritikk av lærere, jenter eller gutter. Lærerne gjør så godt de kan innenfor et system som ikke tillater de å gjøre bedre, dette bør altså leses som skryt til lærerne for deres gode innsats for at elevene skal få den best mulige utdanningen.

Forskjellen på gutter og jenter må kun sees på som en generalisering, det er langt I fra alle gutter som er umodne I tidlig alder, og motsatt hos jenter, ikke alle blir modne tidligere en gutter. Det er derfor viktig å lese dette med det faktum at ingen er like friskt I minnet.

Om vi skal kunne gi alle barn og unge en likeverdig start på livet er utdanning en selvfølge, derfor burde skolen ha høyere lærertetthet, større kompetanse om sine elever og bli gitt det spillerommet de trenger for en mer individualisert læresituasjon.

Men dette er ikke nok, for per nå har ikke elever noen reel mulighet til å endre sin egen skolehverdag. Derfor vil et gratis tilgjengelig innbyggerombud som jobber innbyggerens sak være helt nødvendig. Dette innbyggerombudets oppgave vil kunne bestå av å jobbe innbyggernes sak mot kommunen, om det betyr å gå rettens veg eller ikke må komme an på saken.

Opplæringslovens § 9a-1 sier at «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Her fremkommer det hvilke rett en elev har til sitt skolemiljø.

Det som dessverre er tilfellet i mange saker er at en elev/ forelder ikke har mulighet til å ta dette videre rettens veg da saksomkostninger pr sak ofte dreier seg om størrelsesordenen 250.000-500.000 kr. Det er dessverre også meget dårlige muligheter for å få innvilget fri rettshjelp, og i de fleste saker som har vært i retten har utfallet blitt i favør av skolen. Mye av grunnen til at skolen ofte vinner er 1. kommunens nær ubegrensede ressurser til å føre en slik sak, 2. manglende dokumentering fra skolens side, noe som i seg selv er brudd på opplæringslovens §§ 9a-2, 9a-3 som begge befester skolens plikt til å fatte enkeltvedtak på brudd på opplæringsloven.

Når dette ikke blir gjort, altså skolen velger å ikke agere i saken eller dokumentere den, stilles eleven i en dårligere situasjon en andre elever, noe som bryter mot likestillingslovens § 7 om indirekte diskriminering.

En rettsstat skal i teorien fungere på den måten at innbyggerne har visse rettigheter og skal kunne stole på at disse blir ivaretatt av staten, og når de ikke blir ivaretatt ha muligheten til å gå rettens veg for å kreve det en har krav på.

Når dette ikke fungerer i praksis, får vi en skjev maktbalanse i samfunnet, der stat og kommune ikke trenger å yte sine innbyggere det de har krav på da innbyggerne uansett ikke har muligheten til å stevne staten og kommunen grunnet rettslig sedvane, manglende ressurser til å drive en rettsak, og kommunens fraværende dokumentasjon av saka.

Utfallet blir da at vi i praksis ikke lenger har rettigheter, rettigheter som blir fratatt oss som følge av at man er et svakerestilt individ sett mot staten som helhet. En løsning på problemet med dokumentasjon vil kunne være å videoovervåke skoleområdet slik at manglende dokumentasjon kan fremskaffes ved rettsavgjørelse.

Mitt ønske er at man uavhengig av om en har funksjonsnedsettelser faktisk skal kunne regne med å få hjelp. Faktisk kunne regne med at det er noen som hjelper deg med å kreve det du her rett på helt gratis. Da kan vi alle endelig si at våre rettigheter blir ivaretatt godt, og at vi faktisk ikke trenger å være friske for å kunne være syk.

 

Forslagspunkter til kommuneprogrammet:

  • Opprette et innbyggerombud som kan veilede innbyggerne og om nødvendig føre deres sak.
  • Øke lærertettheten i skolen.
  • Gi lærene mulighet til mer kurs og videreutdanning slik at de er i stand til å gjøre jobben sin med den kunnskapen den krever.
  • Gi lærerne mer spillerom til å tilpasse undervisningen.
  • Innføre retningslinjer om at veiledning fra spesialisthelsetjenesten skal følges og at dette ikke kun sees på som veiledende.
  • I større grad lage grupper der elever med ulike lærevansker ol. Er sammen I en arbeidsgruppe utenfor klassen heller en en-en undervisning. Dette kan også der det er hensiktsmessig gjøres på tvers av aldersgrupper. Dette som et tiltak for å øke sosialiseringen til elever samt minske følelsen av utenforskap.
  • I større grad ta I bruk digitale hjelpemidler I skolen som å ha tilgjengelig PC/ nettbrett til elever.
  • Gratis frokost og lunsj samt frukt til elever.

Sluttnote:

[i] Etter mange timer med vurdering valgte jeg å gå for å bruke «flink pike-syndrom» for å navngi det problemet vi I dag ser I skolen. Ved å benytte «flink pike-syndrom» til å navngi problemene vi I dag har med skolesystemet prøver jeg å endre dets betydning hos folket. For et ord har kun den betydningen man gir det ved å definere ordet. Min definisjon på «flink pike-syndrom» er den sammensatte problematikken skolesystemet I dag lider av. Altså et syndrom. Syndrom betyr samling av symptomer som sammen tilsvarer en diagnose, og det er nettop det jeg gir skolesystemet.

 

Kommenter gjerne teksten og kom med innspill til Nye Tønsberg SVs handlingsprogram til kommunevalget i 2019.


Av Sondre Bogen-Straume – Nestleder Tønsberg SV


Sondre Bogen-Straume står selv ansvarlig for innholdet i teksten og den representerer ikke Tønsberg SV eller Re SVs politikk på området. Teksten er ment for å skape debatt om temaet.

 

Forfatter: Sondre Bogen-Straume

Jeg har Asperger syndrom og AD/HD. Er veldig engasjert i politikk og samfunnsutvikling, spesielt med fokus på utdanning, tidlig innsats og psykisk helse hos barn og unge. Nestleder i Tønsberg SV og vara i Autismeforeningen i Vestfold.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s